Mother Dough i Tromsø
- 3. juli
- 1 min lesing
Jeg synes det er en kjempefin idé å bruke vennskapsbyjubileet som anledningen for Nordnorsk kunstmuseet til å vise palestinsk kunst. Men denne parallellen synes jeg likevel blir litt merkelig. Det er ingen tvil om at samefolket har lidd stor overlast i Norge, og at Tromsø som en by i hjertet av Sápmi, bærer med seg mange av disse undertrykkelsesfortellinger, men det er da likevel en avgrunn mellom den historiske fornorskningspolitikken, og den militære okkupasjonen, de apartheidlignende strukturene og den regelrette nedslaktningen av mennesker på Gaza? Og hvis man først velger å trekke opp en slik litt problematisk linje, hvorfor kommer ikke da begge disse stedene til orde. Nei, dette skjønner jeg ikke noe av. Les mer om den flotte utstillingen og det rare kuratorielle grepet på lenken under eller på Nrk.no/anmeldelser.
Du kan også se/høre anmeldelsen i Nyhetsmorgen fra tirsdag 16.6. i samtale med programleder Bjørne Østrem Djukastein
Eller som alltid høre en noe mer dyptpløyende gjennomgang mandag 15.6. i Studio 2 i samtale med programleder Kristian Bendiksen
